Nettreklamen har noen grunnleggende problemer slik den benyttes i dag. Den er primært for inntrengende og irriterende, tilfeldig rettet og av ekstremt vekslende kvalitet. Den har også et annen problem, som er en betydelig større belastning - den er selvmotarbeidende.
Hva menes med dette? Det er ingen sammenheng mellom reklamen du ser og hva som skjer etter at du klikker på reklamen. Du kan klikke på en reklame for et kamera, og ende opp i en en butikk som kun selger pc'er. Eller ende opp i en lang filmfremvisning når du var ute etter billig mat. Eller komme til et nettsted som det rett og slett ikke er mulig å forstå hva driver med i det hele tatt.
For å øke klikk-raten på nettreklamer må det ryddes kraftig opp i hvordan reklamen fungerer. Det må garantert være en side som omhandler det man forventet seg bak en reklame. Siden må være klar og enkel å forstå. Siden må omhandle det produktet eller den tjenesten som den reklamerer for , uten å benytte andre midler enn det som var på siden reklamen var på. Så en reklame på en nettavis bør peke på en side som ser ut som om den hører med i nettavisen, og en reklame på en video/flash-basert side bør også beholde profilen på siden den reklamerte på. Man må ta hensyn til sin kunde , ikke sitt reklamebyrå. Ta hensyn til kunden, og kunden vil ta hensyn til deg.
Det mest bruker-uvennlige er å sende en potensiell kunde fra en lettlest nettavis-side til en flash/pluginbasert reklame med lang innlastingstid, masse lyd og bilde, og en forventning om at brukeren på den aktuelle siden er interessert i å leke "uforsker" på dette nettstedet. Trekk i denne , klikk her, lag en sang her...
Det er mange år siden de siste "splash-screens" forsvant i redaksjonell sammenheng. Ingen finner på irritere leseren sine slik man gjorde i det gode gamle 1990 -tallet. Men annonsørene gjør dette i fullt monn, og med betydelig tyngre skyts nå enn det noensinne ble gjort tidligere. Og det skremmer bort kundene.
Annonsørene har ikke skjønt dette. Mange betaler i dyre dommer for å skaffe seg kunder på nettsidene sine, for så å gjøre sitt ytterste for å bli kvitt dem så fort som mulig ved å forvirre og irritere.
Problemet er i bunn og grunn ikke annonsørenes til tross for at de er den første som lider, men nettmedienes. Dersom nettavisene insisterer på at alle reklamer skal gi et forutsigbart resultat ved klikk vil nettannonser gå fra å være en særdeles irriterende del av hverdagen til en mulig kilde for informasjon. Dette fører til høyere annonsepriser, mer bruk, og høyere risiko for suksess.
Men det krever også at nettmediene tar ansvar, tenker fremover og stiller krav til sine annonsører, ikke bare selger annonseplass med lukkede øyne for sine brukeres opplevelser. Jeg ser med spenning frem til at det første norske nettmediet tar sine brukere på alvor ved å tilby både kvalitet på innholdet og kvalitet i reklamene.
onsdag 10. juni 2009
mandag 18. mai 2009
Kvalitetskrav til nettreklame
Nettmediene sliter videre denne uken også. Inntektene er fallende, og det pushes ut fler og fler reklamer. Men antallet klikk går ned, og det viser seg at de fleste har lært seg å ignorere reklamen fullstendig.
Dette er et alvorlig symptom for redaktørene. De har ved å selge alt for mange, alt for prangene, og alt for irriterende reklamer i år etter år klart å gjøre sin kundegruppe nær sagt motstandsdyktige mot reklame. Hvordan de har klart dette er neste uforståelig, ettersom de fleste av oss faktisk anser reklame som bra innhold, så lenge det reklameres for noe vi er interesserte i på anstendig vis.
Noen av dagens hovedsvakheter er blant disse:
Dersom vi ser på hvem som bekler hvilke roller i et typisk mediehus vil man se at de fleste er dyktige og høyt utdannede folk, profesjonelle til fingerspissene. Rutinerte journalister lager sakene, dyktige fotografer bidrar med bilder. Det legges inn i profesjonelle publiseringløsninger som styres av teknisk kompetenete folk med lang erfaring. Alt gjøres med andre ord etter boka.
Men reklameavdelingen, det er markedsfolk med hyppig sviktene kompetanse på web, som jager etter penger i dag. De har null visjoner om kvalitet eller leseropplevelser, som gir dem fremtidige kunder. De lever for dagens bonus, uten øye for fremtiden. De teller visninger og klikk, og tror det er løsningen. Det blir som å selge brus basert på antall bobler i drikken, uten å tenke på smak.
Og fakta er at de ikke skjønner dette selv.
Jeg arbeidet en gang sammen med en selger som skrøt av at han hadde funnet opp en bannerannonse. Jeg ble lett forundret ettersom hans nettkunnskap var omtrent null - men det lot han seg ikke affisere av. Saken var som følger:
Han hadde laget en annonse som fulgte med nedover på siden mens man scrollet, og lagde lyd samtidig. Det var en vinner sa han, bare på den tjente han bøtter med penger. Det var jo fint, men hva med leseren sa jeg.Det hørest ut som den mest irriterende reklamen jeg kunne tenke meg! Han skjønte ikke en gang spørsmålet. Han vant på det der og da, penger i hånda , case closed.
Denne mentaliteten har fått herje fritt siden webben dukket opp. Det er på tide at noen virkelig tenker på hvordan dette skal gjøres ordentlig, for dagens modell er så dårlig at jeg unner alle som benytter den å gå nedenom og hjem. Med alle blinkende bannere til topps!
Dette er et alvorlig symptom for redaktørene. De har ved å selge alt for mange, alt for prangene, og alt for irriterende reklamer i år etter år klart å gjøre sin kundegruppe nær sagt motstandsdyktige mot reklame. Hvordan de har klart dette er neste uforståelig, ettersom de fleste av oss faktisk anser reklame som bra innhold, så lenge det reklameres for noe vi er interesserte i på anstendig vis.
Noen av dagens hovedsvakheter er blant disse:
- Reklamene er stygge og irriterende. Hvorfor er det ikke krav til hvordan en annonse skal se ut, hvor mye den kan blinke, om blinking i det hele tatt skal tillates
- Hvorfor er det ikke mulig å se på en annonse hva som skjer dersom man klikker på den? Du skal ikke klikke på mange gode reklamer som peker på dårlige webber for å bli kurert mot det på livsttid.
- Hvordan kan mediene finne på å ha så enorm mange reklamer på en side? Tror de at det blir mer spennende med 10 reklamer på en side som blinker som hovedgata i Las Vegas, enn 2 omtenktsomt plasserte reklamer som har sammenheng med innholdet i den siden man er på?
Dersom vi ser på hvem som bekler hvilke roller i et typisk mediehus vil man se at de fleste er dyktige og høyt utdannede folk, profesjonelle til fingerspissene. Rutinerte journalister lager sakene, dyktige fotografer bidrar med bilder. Det legges inn i profesjonelle publiseringløsninger som styres av teknisk kompetenete folk med lang erfaring. Alt gjøres med andre ord etter boka.
Men reklameavdelingen, det er markedsfolk med hyppig sviktene kompetanse på web, som jager etter penger i dag. De har null visjoner om kvalitet eller leseropplevelser, som gir dem fremtidige kunder. De lever for dagens bonus, uten øye for fremtiden. De teller visninger og klikk, og tror det er løsningen. Det blir som å selge brus basert på antall bobler i drikken, uten å tenke på smak.
Og fakta er at de ikke skjønner dette selv.
Jeg arbeidet en gang sammen med en selger som skrøt av at han hadde funnet opp en bannerannonse. Jeg ble lett forundret ettersom hans nettkunnskap var omtrent null - men det lot han seg ikke affisere av. Saken var som følger:
Han hadde laget en annonse som fulgte med nedover på siden mens man scrollet, og lagde lyd samtidig. Det var en vinner sa han, bare på den tjente han bøtter med penger. Det var jo fint, men hva med leseren sa jeg.Det hørest ut som den mest irriterende reklamen jeg kunne tenke meg! Han skjønte ikke en gang spørsmålet. Han vant på det der og da, penger i hånda , case closed.
Denne mentaliteten har fått herje fritt siden webben dukket opp. Det er på tide at noen virkelig tenker på hvordan dette skal gjøres ordentlig, for dagens modell er så dårlig at jeg unner alle som benytter den å gå nedenom og hjem. Med alle blinkende bannere til topps!
lørdag 16. mai 2009
Nettreklame bak mål
Norske mediehus blør på nettet. Inntektene uteblir, det må kuttes. Tidene er harde. Dette burde ikke overraske noen, da annonsemodellen man lever etter er i grenseland mellom inkompetent og tullete.
Dette er harde ord, for å illustrere trekker jeg en parallell til et hjørne av annonsering på nettet som går som en kule - finn.no. For å gjøredet enda mer jordnært kan jeg bruke min siste annonse på finn som eksempel, jeg solgte min motorsykkel for kort tid siden.
For å få annonsere måtte jeg oppgi en hel rekke metadata om motorsykkelen: At den var en motorsykkel, antall hestekrefter, produsent, årsmodell, motorstørrelse, antall eiere, farge, km. kjørt o.l. Annonsen hadde nesten ingen treff, jeg betalte for å vise den frem kun 326 ganger. Alle de 326 gangene ble den vist frem til folk som var ute etter akkurat dette produktet. Og den ble solgt. Og da kan man si: Men dette er da ikke noe nytt?
Hvordan ville det blitt håndtert dersom jeg hadde annonsert den på samme måte som bannerannonser selges? For å få frem forskjellen kan vi se for oss hvordan en annonse-kjøps- samtale ville forholde seg:
Annonsør: Hei, jeg skulle gjerne sette inn en annonse for en motorsykkel.
Medie: Vi har ikke motorsykkel-annonser, kun annonser. Hvor mange visninger vil du ha?
Annonsør: Jeg vil selge motorsykkelen, så jeg vil vise den frem til alle som skal kjøpe motorsykkel.
Medie: Det kan vi ikke love, vi vet ikke hvem som ser annonsen.
Annonsør: Hva? Mener du dette alvorlig?
Medie: Ja, vi tar et tilfeldig utvalg av våre brukere, og viser tilfeldige annonser til dem. Har du bestemt deg for hvor mange visninger du vil ha?
Annonsør: Så det kan hende at ingen av de som ser annonsen en gang har førerkort for motorsykkel?
Medie: Det er fullt mulig. Annonsen vil bli vist frem blandet med alle andre anonser, som hundemat, brukte ski, båter, bilder og diverse brukte klær.
Annonsør: legger på
Mediene er dekket av stort sett irrelevante bannere. Målgruppene er nok definert i annonsekampanjene, men mediene har ingen kontroll på hvem som leser hva. Dette fører til at den jevne bruker ser på reklame som støy og kraftige irritasjonsmomenter.
Det er på tide at mediene tar reklamen på alvor. Reklame er faktisk godt innhold, dersom det serveres til de riktige brukerene. Reklame er først støy når du får feil reklame hele tiden. Det må på plass en løsning der annonsørene kan garanteres at de treffer sine kundegrupper på nett, og ikke bare i fagtidsskrifter. Nettets iboende fleksibilitet og datautvekslingsmulighet gir fantastiske muligheter her - alle burde få sin personlliserte reklamer servert over alt. Det vil gi bedre reklameeffekt, mer fornøyde brukere og færre røde tall på bunnlinjene.
Dette er harde ord, for å illustrere trekker jeg en parallell til et hjørne av annonsering på nettet som går som en kule - finn.no. For å gjøredet enda mer jordnært kan jeg bruke min siste annonse på finn som eksempel, jeg solgte min motorsykkel for kort tid siden.
For å få annonsere måtte jeg oppgi en hel rekke metadata om motorsykkelen: At den var en motorsykkel, antall hestekrefter, produsent, årsmodell, motorstørrelse, antall eiere, farge, km. kjørt o.l. Annonsen hadde nesten ingen treff, jeg betalte for å vise den frem kun 326 ganger. Alle de 326 gangene ble den vist frem til folk som var ute etter akkurat dette produktet. Og den ble solgt. Og da kan man si: Men dette er da ikke noe nytt?
Hvordan ville det blitt håndtert dersom jeg hadde annonsert den på samme måte som bannerannonser selges? For å få frem forskjellen kan vi se for oss hvordan en annonse-kjøps- samtale ville forholde seg:
Annonsør: Hei, jeg skulle gjerne sette inn en annonse for en motorsykkel.
Medie: Vi har ikke motorsykkel-annonser, kun annonser. Hvor mange visninger vil du ha?
Annonsør: Jeg vil selge motorsykkelen, så jeg vil vise den frem til alle som skal kjøpe motorsykkel.
Medie: Det kan vi ikke love, vi vet ikke hvem som ser annonsen.
Annonsør: Hva? Mener du dette alvorlig?
Medie: Ja, vi tar et tilfeldig utvalg av våre brukere, og viser tilfeldige annonser til dem. Har du bestemt deg for hvor mange visninger du vil ha?
Annonsør: Så det kan hende at ingen av de som ser annonsen en gang har førerkort for motorsykkel?
Medie: Det er fullt mulig. Annonsen vil bli vist frem blandet med alle andre anonser, som hundemat, brukte ski, båter, bilder og diverse brukte klær.
Annonsør: legger på
Mediene er dekket av stort sett irrelevante bannere. Målgruppene er nok definert i annonsekampanjene, men mediene har ingen kontroll på hvem som leser hva. Dette fører til at den jevne bruker ser på reklame som støy og kraftige irritasjonsmomenter.
Det er på tide at mediene tar reklamen på alvor. Reklame er faktisk godt innhold, dersom det serveres til de riktige brukerene. Reklame er først støy når du får feil reklame hele tiden. Det må på plass en løsning der annonsørene kan garanteres at de treffer sine kundegrupper på nett, og ikke bare i fagtidsskrifter. Nettets iboende fleksibilitet og datautvekslingsmulighet gir fantastiske muligheter her - alle burde få sin personlliserte reklamer servert over alt. Det vil gi bedre reklameeffekt, mer fornøyde brukere og færre røde tall på bunnlinjene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)