Nettreklame bak mål

Norske mediehus blør på nettet. Inntektene uteblir, det må kuttes. Tidene er harde. Dette burde ikke overraske noen, da annonsemodellen man lever etter er i grenseland mellom inkompetent og tullete.

Dette er harde ord, for å illustrere trekker jeg en parallell til et hjørne av annonsering på nettet som går som en kule - finn.no. For å gjøredet enda mer jordnært kan jeg bruke min siste annonse på finn som eksempel, jeg solgte min motorsykkel for kort tid siden.

For å få annonsere måtte jeg oppgi en hel rekke metadata om motorsykkelen: At den var en motorsykkel, antall hestekrefter, produsent, årsmodell, motorstørrelse, antall eiere, farge, km. kjørt o.l. Annonsen hadde nesten ingen treff, jeg betalte for å vise den frem kun 326 ganger. Alle de 326 gangene ble den vist frem til folk som var ute etter akkurat dette produktet. Og den ble solgt. Og da kan man si: Men dette er da ikke noe nytt?

Hvordan ville det blitt håndtert dersom jeg hadde annonsert den på samme måte som bannerannonser selges? For å få frem forskjellen kan vi se for oss hvordan en annonse-kjøps- samtale ville forholde seg:

Annonsør: Hei, jeg skulle gjerne sette inn en annonse for en motorsykkel.
Medie: Vi har ikke motorsykkel-annonser, kun annonser. Hvor mange visninger vil du ha?
Annonsør: Jeg vil selge motorsykkelen, så jeg vil vise den frem til alle som skal kjøpe motorsykkel.
Medie: Det kan vi ikke love, vi vet ikke hvem som ser annonsen.
Annonsør: Hva? Mener du dette alvorlig?
Medie: Ja, vi tar et tilfeldig utvalg av våre brukere, og viser tilfeldige annonser til dem. Har du bestemt deg for hvor mange visninger du vil ha?
Annonsør: Så det kan hende at ingen av de som ser annonsen en gang har førerkort for motorsykkel?
Medie: Det er fullt mulig. Annonsen vil bli vist frem blandet med alle andre anonser, som hundemat, brukte ski, båter, bilder og diverse brukte klær.
Annonsør: legger på

Mediene er dekket av stort sett irrelevante bannere. Målgruppene er nok definert i annonsekampanjene, men mediene har ingen kontroll på hvem som leser hva. Dette fører til at den jevne bruker ser på reklame som støy og kraftige irritasjonsmomenter.

Det er på tide at mediene tar reklamen på alvor. Reklame er faktisk godt innhold, dersom det serveres til de riktige brukerene. Reklame er først støy når du får feil reklame hele tiden. Det må på plass en løsning der annonsørene kan garanteres at de treffer sine kundegrupper på nett, og ikke bare i fagtidsskrifter. Nettets iboende fleksibilitet og datautvekslingsmulighet gir fantastiske muligheter her - alle burde få sin personlliserte reklamer servert over alt. Det vil gi bedre reklameeffekt, mer fornøyde brukere og færre røde tall på bunnlinjene.