mandag 24. oktober 2011

Adblock og elment-hiding- filtere for å rydde opp hos aftenposten.

Inspirert av den "nye" aftenposten legger jeg ut enkle filtere for adblock-plugin'ene til firefox som har "elment-hiding helper" installert også.

Få den her:
http://adblockplus.org/

og elementhidinghelper:
http://adblockplus.org/en/elemhidehelper


Man kan da fjerne de deler av nettsider som er irriterende. Noe det meste av den nye aftenposten er i mine øyne.

Legg inn disse filterene, og toppmenyen dukker ikke opp, og aftenpostens kopi av Mickrosofts elskede hjelpe-binders i bunnen av siden blir også forvist til de evige jaktmarker.

aftenposten.no##.widget.relatedContents.flyout.active
aftenposten.no###smallHeader
aftenposten.no###topAd

Dette kan bygges ut videre, men det får være grenser for hvor mye energi jeg skal bruke på dette en mandag morgen!
før og etter-bilde:





Her er noen andre jeg benytter, som gjør livet på norske nettsteder noe mer behagelig:


vg.no###vvspalte
vg.no###poolMenu
svt.se###rightcontainer
vg.no##IFRAME[src="http://www.facebook.com/plugins/likebox.php?id=137059286994&width=361&connections=12&stream=false&header=false&height=255"]
aftenposten.no###bodyAds
digi.no###artRelateRightList

torsdag 14. juli 2011

Firefox-tillegg

Jeg bruker Firefox som min primære nettleser. Grunnen er enkel: den er utrolig fleksibel, og drives ikke av et kommersiellt multimillard-dollar selskap. Den er   laget av folk for folk.

Det kan man ikke si om de andre.


Så til hva jeg gjør for å "pimpe" den opp:


Norsk Ordliste
Mye av dagen brukes jo på å knotte inn ord i skjemaer på webben, og med denne skriver jeg ikek litt skjeldnere.


Jeg lager webløsninger, så mine tillegg bærer litt preg av dette.

 Firebug er genial. Skal du lage noe web er denne et must.

xmarks lar meg synkronisere bokmerker på alle mac'ene mine samt iphonen og ipad'en. Og den fungerer som backup.

Adblock Plus fjerner all reklame. Videre argumentasjon for å bruke denne bør være unødvendig.
Elementhidehelper  for Adblock gjør det mulig å fjerne enkeltelementer på websider man er på ofte. Jeg har satt denne opp til å fjerne alle irriterende felter på f.eks vg. Se selv, hvilken side har du lyst til å lese? Man kan naturligvis plukke bort facebook-boksen og menyen også.




Ellers bruker jeg 1password for å holde styr på passordene mine, de lar jeg ikke firefox lagre. Dette gjør det mulig å lagre passordene trygt, distribuere dem til iphone,alle mac'ene osv. igjen. Og bruke alle nettlesere uten å huske passordene elelr lagre dem for hver nettleser. ( Dette koster penger og er et eget program)

Flashblock er også en god venn. Når leste du sist noe som måtte vises som en tegnefilm? Flash er bare tullball som reklamefolk elsker. Ekte menn bruker html5.



Betterprivacy forteller deg hvem som spionerer på deg. Noe man bør passe på.


Redirectremover fjerner irriterende tellere som kun gagner andre enn deg. Så det går fortere å surfe.

Greasemonkey er fin for å bygge om websider, men er nok litt vel Geeky for de fleste.  Men man kan laste ned ferdige scripts, f.eks. for å få lenker direkte fra imdb til thepiratebay. De finner du på userscripts.org

Det er vel alt. jeg har prøvd hundrevis av plugins, men det er som med alt - dersom du bruker mange går ting langsomt.

tirsdag 15. mars 2011

DLD - om å kaste prinsipper på båten for ingenting

Som teknisk kyndig person er jeg opptatt av hvordan DLD vil fungere.

Planen er at alt skal være sporbart tilbake i tid, for å finne terrorister og andre mørkemenn. Noe vi alle ønsker å gjøre. Så ideen er jo god. Vi overvåker hele befolkningen  hele tiden, og dersom vi mistenker noe i ettertid kan vi se hva de drev med.

Men DLD har en del hull, eller faktisk nesten bare hull. Så denne overvåkingen og loggføringen av alle borgeres aktivitet utført med datamaskiner vil være omtrent ubrukelig.


Noen enkle eksempler:
E-post skal loggføres i henhold til DLD. Men ikke e-post fra leverandører som  hotmail og gmail.
Så dersom du vil være anonym skaff deg en gratis epost-konto. Det tar vel 5 minutter omtrent, alle kan klare det.

Så er det surfingen din da. For å ikke få denne sporet kan du enten bruker programmet Tor , du kan laste ned f.eks. hotspot shield eller andre liknende produkter. Du vil da bli 100% usynlig for DLD.

Så dersom du bruker disse maksimalt 10 minuttene på å konfigurere din pc vil DLD ikke kunne logge noen av din aktivitet. Dette er å lett å sette opp at det ikke kreves noen ekspertise, min mor på 70 år vil lett klare dette.

Det finnes mange andre løsninger som er betydelig bedre, men de krever et minimum av datakompetanse, så jeg skal forbigå dem i stillhet. (VPN,SSH-tuneller o.l. )

Og da kan man spørre seg: Hvorfor skal man logge all denne trafikken dersom det er så utrolig lett å unngå å bli logget dersom man ikke vil det selv?

Skal vi kaste alle prinsippene over bord, og logge all aktivitet for alle borgere når vi vet at de eneste vi får reell data fra er de som vi aldri vil trenge dataene fra?

Dersom vi skal innføre et slikt system, la oss i det minste innføre noe som fungerer.




mandag 21. februar 2011

Google virker ikke mer

Før var google en særdeles god søkemotor på nettet. Den var såpass god at den ble et verb, og alle de andre søkemotorene ble borte. Men nå er google langt fra så god som den burde være - i alle fall dersom man tar børsverdien på google med i regningen.


Jeg skulle lage middag , og trykket inn "suppe" i google. Treff nr 7 var "Tynn Britney suppe - kultur -dagbladet.no" , treff nr 8 var "finn priser på suppe" fra nettavisen. Noe er galt!

For å sjekke hvordan dette så ut med andre mat-ting forsøkte jeg med "biff" .
Alle sakene google tilbød meg handler om bergen filmfestival! Ingen var om mat.

Dette endrer seg litt fra dag til dag, i dag er det faktisk en sak om matretten biff der, under en sak som en biff-hettegenser.

Dette er utrolig elendige resultater. Det er null logikk - hvor mange biffer blir spist i Norge i forhold til antallet besøkende på Bergen filmfestival? Google gjør ikke jobben sin, google virker rett og slett veldig dårlig.





Jeg er veldig glad jeg ikke sitter på masse google-aksjer...







søndag 31. januar 2010

Kjøkkenfiseringen av dataverdenen og hvorfor iPaden er et kvantesprang

Dagens datamaskiner er særdeles ubehagelige greier å ha med å gjøre. Alle andre ting som går på strøm skrur man på, og de virker. Det er null vedlikehold , de virker. Dersom de formodentlig vis ikke virker, har de gått i stykker, og byttes ut, eventuelt sendes til en reparatør.

Av en eller annen grunn er ikke datamaskiner slik. De tvinger eieren til å lære seg en messe ting om filsystemer, filformater, oppgraderinger hvordan installerer programmer, hvordan fjerne programmer, hvordan forhindre at datamaskinen blir "virussmittet" og en hel haug med andre problemer. En hel befolkning har blitt tvunget til å sette seg inn i "Brannmurer", omtrent som om man må kunne melke en ku før man får spise ost. Og vi finner oss i det. Utrolig nok.

Ingen av oss har lyst til å holde på med dette. Vi vil gjøre det morsomme, dvs surfe, se på bilder, se en film ,høre musikk. Sjekke facebook, twitre, eller spille et spill. Vi er ikke interesserte i å finne ut om winamp eller iTunes er bedre , basert på100 parameter vi ikke skjønner noe om. Vi vil høre musikk. Uten noen problemer. Vi vil se på bilder, ikke lete i "et filsystem". Ingen syntes det er morsomt å "patche systemet", "defragmentere disken" eller "kjøre virusscan". Vi har nok problemer fra før.

Heldigvis har en datamaskinprodusent nå skjønt dette. iPad er produktet, Apple er produsenten. Den er en datamaskin som er laget for å gjøre det 95% av pc-eierene bruker en datamaskin til. I bytte mot at vi oppgir litt fleksibilitet (som allikevel kun it-fantaster bruker) er at vi får en maskin som bare virker. Du trenger ikke å kunne noe som helst om datamaskiner for å bruke den. Det er rett og slett en datamaskin som er like lett å bruke som f.eks. et kjøleskap. Når var siste gang du ikke fikk spist middag pga. et kjøleskapsproblem? Jeg vil gjette på at det er lengre siden enn ditt siste pc-relaterte problem.


PC står for "personal computer". Alle de modellene som har kommet før iPad'en burde hete "anti-personal computer", for de er ikke laget for vanlige mennesker. De virker av og til som om de er laget for å presse mest mulig faenskap inn i et så liten boks som mulig. iPad er den første riktige personlige datamaskin, laget for at alle kan bruke den. Ikke bare det - alle klarer å kjøpe en program og installere det. Uten noen som helst form for instruksjon eller frykt.


PC'n har blitt voksen, og nådd samme nivå utvikling som kjøkkenet. Før i tiden hadde man en kjøkkenmaskin, akkurat som det nå hittil har eksistert en type PC. En type som gjør alt. Den var stor, stygg, vanskelig og potensielt farlig å bruke, og krevde masse vedlikehold.


Dagens kjøkken kan fylles opp med f.eks. vaffeljern, brødrister, raclette, brødbakemaskin,toastjern vannkoker,stavmikser, håndmikser, blender, juicesentrifuge, sjokoladefontene,minihakker, eggkoker, sitruspresse,foodprosessor,popcornmaskin, frityrkoke, potetskreller m.m. Dette er oppgaver som man lett kan gjøre med en kniv, en kjele og en ovn for det meste. Men produktene finnes , og folk kjøper dem med glede. For de gjør livet enklere.

Det samme gjelder datamaskiner. Vi er nå midt i et skille , der personlige datamaskiner og jobb-maskiner skiller sine veier. Hjemme har vi kakespader og fjernsyn , på jobb har vi motorsager og stormaskiner.

Datamaskinene blir personlige, og vennlige. Koselige maskiner som ser pene ut, og vi kan ha liggende på stuebordet uten at det nødvendigvis ser ut som et server-rom. Maskinene har sluttet å bite oss ved en hver anledning, de har rett og slett blitt slik de burde ha vært fra dag 1,  de er  vennlige mot sin bruker.

Fremtiden er her. Ingen skriker til sin iPad - datamaskin rett og slett fordi den har blitt temmet og husvarm.

tirsdag 8. desember 2009

Banker og innovasjon på nettet.

Nettbanker er en imponerende løsning. En samlet bankbransje har klart å overføre et fysisk produkt som banklokalet anno 1845 til nettet. Rubb og stubb er kopiert. Bit for bit, kid.nr for kid.nr. Nettbankene er omtrent like forskjellige som appelsiner - en frukt som skiller seg meget lite fra sin nabofrukt. Det virker som mottoet "if it works don't fix it" er hellig. Innovasjon på nettet er like fremmed som service i et banklokale.

Større deler av nettet bruker veldig mye energi på å finne ut så mye som mulig om sine brukere. Er man heldig har man et navn, som er verdt noe selv om det er et tullenavn, eller "nick" som det så fint heter. Banken ligger langt foran de andre i denne sammenhengen, de har en kryptert , sikker både teknisk og juridisk sikker forbindelse til sine brukere .De vet alt om deg , hvor mye du tjener , hvor du bruker pengene dine, hvlke varegrupper du kjøper når du betaler med kort. De vet hvilken strømleverandør du har, hvem som leverer deg internett, telefon, hvilken avis du abonnerer på. Om du er gift, har barn, hvor mye du har i lån, hva huset ditt er verdt o.l. De sitter på en gullgruve av informasjon. De vet , sammenliknet med andre nett-aktører, alt om deg. Og hva bruker de dette til? Ingen ting.

Men banken er som banken, trygg og grei. Den sitter der men du selv betaler for å taste inn lange KID nummere som gagner alle andre enn deg selv. Bankfolket ler hele veien til banken pga de innsparingene de har gjort med nettbanker. Og de dustete kundene som betaler for å gjøre den jobben banken gjorde for dem før gratis.

Bankene har i alle år fremvist en imponerende mengde med manglende innovasjon. Til tross for at nesten alle nordmenn handler på nett, finnes det ikke noen norsk betalingmetode på internett. Ja, visa, mastercard o.l. er der, men hvorfor har ikke bankene utiklet en egen løsning? Betalingsvenn kunne de kalt det på norsk, der man betaler rett fra sin egen konto. Akkurat som paypal. samme antall klikk som når man bruker betalingskort nå, men ingen avgift til visa e.l. Alle pengene går til butikken, som kan selge billigere varer. Transaksjonen kan gå fortere og smidigere. Med et enkelt api til alle mulige nettbutikkløsninger. Hvorfor skal man trenge å benytte et internasjonalt kredittkort for å handle i en butikk rundt hørnet? Tenk om din nærbutikk kun tok Visa og Amex? Det hadde nok ikke falt i god jord. "Men Fru Halvorsen, du vet at kontanter ikke aksepteres her, og du får ikke handle uten at vi får fødselsnummeret ditt.."...

Nettbanken kan også benyttes til mye annet morro. Med en plugin i nettleseren kunne man brukt kameraet på sin PC til å lese inn KID-nummere. Eller hele giroen en smell. Det hadde kostet minimalt å utvikle og å rulle ut dette i forhold til de tusenvis av timer som kastes bort i de tusen hjem hver dag på å taste inn KID-nummere. Og for hvert kid-nr som tastes inn øker brukerens avsky for banken litt. Egentlig kan man droppe KID-nr dersom man ikke vil , selv om man er forpliktet til å betale regningene sine er man ikke pliktig til å oppgi data til leverandøresns crm-system uten å få betalt for det. Og det er det KID-nr er. La det stå blankt. Kanskje en folkeaksjon er tingen? La de som får pengene dine finne ut hvem som har betalt. Det vil lage kaos, men kun for dem som vil at du skal jobbe gratis.

Nettbanken burde gi deg oversikt over ditt forbruk - alle kjøp er kategorisert inenfor varegrupper. Strøm, sportsutstyr, vin, you name it. Dette kunne gitt deg som kunde god informasjon om hvor det var penger å spare. Men det finnes nok ikke det heller.


Nå har jeg tenkt på dette en drøy time. Og kommet opp med noen ideer. Ikke så imponerende, men de er da der.

Hvor mange gode ideer burde de mange tusen bankansatte ha klart å komme opp med de siste 15 år? Dersom du ganger antallet ansatte med timer og 15 år vil du fort innse at det skjer veldig veldig lite i bankverdenen. Internett for bankene er nettkunder som betaler for å gjøre en ansatts jobb. Og en kundegruppe som er meget lavt prioritert.

Det positive med dette er at det burde være latterlig enkelt å utkonkurere dagens bank-mastodonter på nett. Og jeg trenger ikke bank noe annet sted enn på nett, banklokalets æra er utvilsomt over. Jeg vil ha service , ikke marmor.

onsdag 18. november 2009

Hvordan nøytralisere datalagringsdirektivet.


Når datalagringdirektivet, dld, blir startet vil all trafikk til og fra din PC bli lagret av myndighetene i 6 mnd. De sier at det kun er fra og til-adresser de skal ta vare på, ikke selve innholdet. Så hvem din pc kontakter vet de, men hva du gjør vet de ikke.

En typisk periode fra en bruker vil være:

  • var vg.no 4 ganger, og 8 reklameservere som hadde reklamer på vg.
  • Sjekket e-posten. Antallet post sees av antall postinger som lastes ned.
  • Gikk til facebook, og klikket rundt der i 8 min.
  • Var på yr.no i40 sek, sjekket posten igjen.

osv.



All tekst som ble lest av deg er ikke lagret, men stort sett alt annet. Hvordan kan du som enkeltperson gjøre noe som helst mot dld? Det viser seg at det er forbausende enkelt.


Du må gjøre som østblokken gjorde i 70-årene, sende ut støy med din egen støysender.


Når man ikke kan forhindre at informasjon man ikke vil dele blir delt kan man utnytte dette med å dele alt for mye informasjon. En typisk bredbåndbruker har ca 2 Mbit inn og 200 k/sek ut i båndbredde. De færreste bruker dette, de bruker maks 1 - 2 % av det dersom det sees på over lengre tidsrom. (Dette gjelder naturligvis ikke de mest aktive fildelerene) Men dersom vi skulle bruke hele båndbredden, som vi jo betaler for, til å skjule vår egen aktivitet i, blir resultatet imponerende.



Dld sier at trafikken skal lagres, så vi bruker da et program som er skreddersydd til å lage denne typen trafikk. La oss kalle programmet dlddød. (Det finnes ikke i skrivende stund, men det er fort gjort å lage det) Programmets eneste funksjon er å sende ut og motta trafikk på nettet som ser ut som det er en vanlig bruker som genererer, men i så høyt volum som mulig. Hele tiden. Det trenger ikke å lese til eller skrive til disken din, og vil bruke minimalt med datakraft. Du vil aldri ha behov for å se det, det kan kjøre i bakgrunnen.



dlddød kan være en blanding av en nettleser og en p2p-klient, som kobler seg opp mot andre dlddød-klienter, andre p2p-klienter og all verdens nett-tjenester. Målet er å generere et kakofoni av nettverksforbindelser uten mål og mening, i alle retninger fullstendig uten mønster.

dlddød vil føre til at 99.999% av all trafikk til enhver pc er støy og spam, og fullstendig verdiløst. Det å finne ut hva som faktisk har blitt gjort av en person på pc'en , og hva dlddød har gjort blir en enorm datamining-operasjon. For å finne ut hva som har blitt gjort må først all støy fjernes fra loggen i dld. For der en vanlig pc uten dlddød genererer maks 1 mb data/døgn kan en pc med dlddød generere 1,7TB i døgnet. Og alt er bare støy. I løpet av 6 mndr blir dette over 300 TB pr bruker. Av disse 300 TB data er da minst 99.99999% støy og søppel.



Jeg vet ikke hvor mye dld koster å implementere, men jeg vet at dersom det skal investeres i hardware for å lagre 300 TB pr. pc som er på nett i norge blir det fryktelig dyrt. Og alle pengene går med på å lagre noe alle hvet er verdiløst. Det morsomste er at hele dld vil kollapse, for det vil da være umulig å benytte dataen som lagres til noe fornuftig.


Med en dlddød-løsninge kjørende på en pc vil det å finne ut bruker-historikken som ble skissert over å sammenlikne med et lite SETI-prosjekt. SETI har holdt på i snart 30 år og enda ikke funnet noe som helst..


Løsningen kan være så enkel som å si et så rungende ja til datalagring at ingen tør svare deg.

Og da er vi kanskje mer anonyme enn det vi er i dag?